Roen senker seg

Etter en god del søvnløse netter begynner nå roen å senke seg litt i kroppen. Det er så utrolig mye som skal på plass, og det dukker stadig opp noe i puslespillet.

Men altså, vi har da så utrolig mange gode hjelpere, og jeg er sikker på at alt ordner seg. Det bruker å gjøre det, selv om jeg mange ganger har følt at vi har stått midt i en vulkan.

Kommende helg er den siste helgen jeg er ugift, og hvor jeg bruker mitt opprinnelige navn. Litt rart å tenke på egentlig, men siden det er så naturlig for meg å gjøre alt på tradisjonelt vis (nesten iallefall) denne gangen, så vil jeg vise min tilhørighet ved å føye min kjæres etternavn til mitt eget. Det er også lettere å orientere seg for andre om hvor jeg hører til også.

Når dagen kommer, og har gått.......så vil alle få en varm takk. Selvfølgelig kan jeg forhåndstakke også, men jeg vil gjerne takke etterpå til dem som delte den store dagen med oss.

Jeg er sikker på vi kommer til å få en fantastisk dag, vi håper alle dere som gjester vil få en flott og minnerik dag og at vi klarer å formidle og inkludere dere i vår verden. Jeg håper dere alle opplever gjestfrihet, og at dere blir stelt godt med.

Nå gjenstår det vel nesten snart bare å ønske alle velkommen om en drøy uke.