Par i hjerter

No matter how much we fight. No matter how much we argue. No matter what we go through. We both know that we cannot live without each other. Our love grows stronger after every argument. Our bond gets strengthened after every fight. Our love keeps us together through all the mess that we go through. We are devoted to our soulful relationship and we will never let each other down. I strongly believe that nothing in this world can keep us apart because we are one in mind, body and soul. We accept and compliment each other just the way we are to make our simple life extraordinary and magical. I have deep faith in our love because I know our feelings for each other are true, honest, deep and pure....!!

.......jeg vil med dette rette en stor takk til mannen min, for den han er og det han betyr for meg.

Han tok meg med storm for andre gang høsten 2011 og i helga som var giftet vi oss for 2. gang.

Her kommer talen jeg holdt til han under bryllupsfesten, og den beskriver vel godt hva jeg mener om denne saken. :-)

Tale til Lars-Eirik på bryllupsdagen den 23.2.2013

Kjære Lars-Eirik, kjære alle sammen.

Tenk at det er snart 30 år sida vi sto på Pika og ga hverandre vårt ja første gang.

I dag er vi jammen framme ved det samme målet, med litt annen innramming, men akkurat med de samme følelser og forventninger som sist.

Nåvel, jeg tør påstå at følelsene nå er mye mer modne, og denne gangen blir du ikke kvitt meg igjen. Så jeg håper du ikke har noe imot det, ellers ligger jeg tynt an. Vi har levd mange år, livet har gitt oss begge mange gleder, og noen trøkker, men det som er så fint er at vi vet mye mer om hvem vi er og hva vi står for, og heldigvis kan sette mange flere ord på det som gleder, eller det som tynger.

Lite ante jeg at Seterdagene hos Ellen og Hans i 2011 skulle avstedkomme at vi er blitt ektefeller i dag. Jeg dro opp for å synge på gudstjenesten, vi snakka litt, men det var alt.

Så fikk jeg da for meg at jeg skulle spørre deg om hvordan du hadde hatt det alle disse årene, jeg hadde jo ikke hatt kontakt med deg, og visste egentlig lite om det. Det fikk jeg da etter hvert svar på, og vi sendte mailer til hverandre regelmessig gjennom den neste måneden, etter hvert fikk vi også teknikken til å funke sånn at vi kunne chatte.

Ja du, det begynte vel sånn midt inni der og bli en undertone jeg tydelig kjente igjen fra tidligere, og siden vi hadde vært svært nær hverandre første gang, var ikke veien lang til at vennskapet gikk over til småflørting og jeg skjønte vel at dette kunne ta en annen retning enn det noen av oss kanskje hadde tenkt.

Jeg avtalte med Ellen og Hans at jeg hadde lyst til å komme oppover på Fossedagene, og fikk ja til å overnatte der. Du skulle hente meg i Ringebu og jeg må si vi hadde en fin tur over fjellet den sene høstkvelden, jeg tilpasset sågar togtidene slik at du fikk dratt på Øystein Sunde konserten. Og jeg må si at det ble noen turer ned til Atnbrufossen på lørdagen, der du stod og stekte munk. Jeg fikk se noe den dagen, jeg er jo så troende på symboler som dukker opp og hva de kan bety. Mens jeg sto og ventet på at de skulle slippe opp fossen, ble jeg oppmerksom på en stubbe med hjerteform. Den tok jeg bilde av, og ga senere inspirasjon til diktet Hjerterdame, ingen tilfeldighet spør du meg!!

Den utløsende faktoren ble polsdansen på lørdagskvelden, vi danset sammen som om vi ikke skulle gjort annet, det var så sammensveiset at da kjente jeg plutselig at: Det er jo her jeg hører hjemme!! Tenk at ingenting var forandret på 30 år.

Etter det har vi vel hengt sammen som det heter på dagens språk, og har vokst sammen til den enheten vi utgjorde første gangen. Kanskje sterkere, fordi vi nå er mye mer modne, i alle fall er jeg det. Forholdene la seg til rette for at jeg rett og slett kunne flytte oppover til deg, og det tror jeg er den klokeste og beste beslutningen jeg noen gang har gjort, ikke bare for kjærlighetens skyld, men for å finne meg sjøl igjen, det trengtes, det kjenner jeg nå.

Det å ta et valg om å leve sammen berører ofte flere. 3 av dere er direkte berørt, Eskil, Iselin og Kristoffer. Og selv om dere er voksne og står på egne ben så er det viktig å se at foreldre har det bra. Det betyr mye for oss at dere har akseptert valget vårt. Takk til dere for det, og vit at vi alltid vil stille opp for dere, og at dere har et hjem komme til om det trengs.

Når vi ble sammen, var det en som sa: «Detta hadde a mamma likt». Ja det hadde hun. Jeg skulle inderlig ønske at hun hadde kunnet oppleve denne dagen. Men både hun og pappa er borte, så det blir ikke slik. Jeg vil allikevel gi dem en takk for det jeg har fått med meg på livsveien. Nå har jeg bestefar her da, og deg kan jeg takke for alt du har lært meg, spesielt evnen til å vandre i ord og toner. Det gir meg utrolig stor glede, og er noe jeg skal føre videre i livet. Jeg vil også takke svigermor og svigerfar og dere andre for at dere har tatt så godt imot meg igjen. Ja, dere er i høyeste grad min familie.

Så er det litt rart da, at vi fikk sjansen til å stå her 30 år etterpå, at vi fikk et slags jubileum. Det passet ed inn tidsmessig, liksom. Av og til lurer jeg på jeg da, om ikke en eller annen luring har sittet og ventet på det rette øyeblikket.......

Når jeg nå står her og vet at vi er blitt ektefeller, så er det for meg en sterk følelse av samhørighet og viten om et riktig valg. Jeg vet at vi får mange flotte dager, og en del utfordrende dager, det er selve livet det. Vi har begge vært ute en vinterdag eller tre før, men det er jo nettopp det som gjør at vi takler ting så bra nå. Vi er flinke til å sette ord på det som gleder eller det som gnager og prøver å ikke la sola gå ned og mørklegge dagen før vi vet at morgendagen er lys og god med det samme vi våkner. Finnes det egentlig noe bedre enn å leve, være i livet, følge denne underlige berg- og dalbanen? Trenger ikke dra på Tusenfryd da.....kiler nok i magan lell.

Takk til deg min kjære for at du virkelig stiller opp for meg, du er en bunnsolid grunnpilar som er mitt fundament når jeg flyr av gårde med hodet i skyene. Elle når jeg vandrer i en endeløs labyrint og ikke helt vet hvor jeg skal. Jeg kan være meg fullt ut. Jeg kan stole 110% på deg, du gjør meg trygg. Derfor vil jeg tilbringe resten av livet med deg.

Da gjenstår bare å si at jeg elsker deg og er så glad for at du er blitt mannen min i dag. Skål for deg!!